Midtosten

Midtøsten

Sivile blir ofre for stormaktenes spill

En ung mann bærer et såret barn etter et luftangrep i Douma utenfor Damaskus i Syria, i februar 2017. Foto: Sameer Al-Doumy/AFP/NTB Scanpix En ung mann bærer et såret barn etter et luftangrep i Douma utenfor Damaskus i Syria, i februar 2017. Foto: Sameer Al-Doumy/AFP/NTB Scanpix

En ung mann bærer et såret barn etter et luftangrep i Douma utenfor Damaskus i Syria, i februar 2017. Foto: Sameer Al-Doumy/AFP/NTB Scanpix

En ung mann bærer et såret barn etter et luftangrep i Douma utenfor Damaskus i Syria, i februar 2017. Foto: Sameer Al-Doumy/AFP/NTB Scanpix

Den islamske staten (IS) led nederlag i Irak og Syria i 2017, og man øynet et håp om at noen av de millioner av mennesker på flukt i Midtøsten skal kunne vende trygt hjem. Men fremdeles er de sivile lidelsene massive i landene hvor noen av de største humanitære krisene i verden utspiller seg.

I 2017 fortsatte både myndigheter og væpnede grupper i Midtøsten å tøye reglene som beskytter sivile i krig. Samtidig bidro internasjonale stormakter til konfliktene, både gjennom handling og mangel på handling.

Bare i 2017 ble

5,500,000

mennesker ble drevet på flukt i Midtøsten. Av dem ble 4,5 millioner drevet på flukt i eget land.


Et enda verre år for sivile i Syria

Harasta Skole i Øst-Ghouta. Video: Flyktninghjelpen

Harasta Skole i Øst-Ghouta. Video: Flyktninghjelpen

2017 har vært et av de verste årene i den syv år lange krigen i Syria. Ødeleggelsene fortsatte, og 3,8 millioner mennesker ble drevet på flukt på grunn av kamphandlingene. 2018 ser ut til å bli like ille for sivile i landet. Det er økende behov for nødhjelp, og hjelpeorganisasjoner advarer om at de ikke vil være i stand til å hjelpe på langt nær alle som trenger det.

Om lag 2,9 millioner mennesker ble drevet på flukt inne i Syria i 2017 alene. 7,3 millioner syrere lever i områder utsatt for angrep eller der udetonerte miner, granater og bomber utgjør en stor fare. Fortsatt angripes sivile og viktig infrastruktur som skoler og sykehus.

At nødhjelpen ikke kommer frem er et vedvarende problem i Syria, hvor de krigførende partene systematisk nekter hjelpeorganisasjoner adgang til mennesker i nød. Denne bevisste taktikken rammer sivilbefolkningen hardt. Hjelpearbeidere blir i tillegg gjenstand for direkte angrep.

2,7 millioner syriske barn i Syria og nabolandene får ikke gå på skole. Millioner av syrere mangler dokumenter eller er ikke registrert, noe som gjør det vanskelig å sikre nødhjelp, utdanning og arbeid.

Samtidig viste en rapport fra Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner i februar 2018 at hundretusenvis risikerer å bli tvunget til å vende tilbake til Syria. Mange av dem vil måtte dra til utrygge og ødelagte nabolag hvor tilgangen til grunnleggende tjenester er liten, eller hvor kamper fortsatt pågår.

Det store flertallet av syriske flyktninger i Libanon og Jordan lever under fattigdomsgrensen. Dette kan føre til at folk reiser tilbake til Syria før det er trygt.

Seier over IS i Irak

Ødeleggelsene er store etter kampene mot Den islamske stat (IS) i Mosul. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen Ødeleggelsene er store etter kampene mot Den islamske stat (IS) i Mosul. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Ødeleggelsene er store etter kampene mot Den islamske stat (IS) i Mosul. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Ødeleggelsene er store etter kampene mot Den islamske stat (IS) i Mosul. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Iraks statsminister Haider al-Abadi erklærte seier mot IS i desember 2017, etter at irakiske styrker tok tilbake Mosul, Iraks nest største by. Men ødeleggelsene er enorme, og dramaet er på langt nær over for vanlige irakere.

Selv om nesten fire millioner irakere på flukt har kunnet vende hjem, er fortsatt 2,6 millioner internt fordrevet. Mange har ikke kunnet returnere på grunn av sikkerhetssituasjonen og manglende minerydding.

I deler av landet presses irakere på flukt til å vende hjem. Blant annet ble 9.000 mennesker tvunget til å reise hjem fra leirer i Anbar-provinsen i november og desember i 2017. Noen av familiene som har reist tilbake, har kommet hjem til usikkerhet og vold. Mange mangler livsviktige tjenester som sykehus, skoler og rent vann. Det er også vanskelig å skaffe seg lønnet arbeid.

Ifølge den irakiske regjeringen trengs det 88 milliarder amerikanske dollar til å gjenoppbygge landet etter de siste tre årene med konflikt. Til tross for dette var det under Kuwait- konferansen om gjenoppbygging av Irak i februar 2018 mer snakk om forretningsmuligheter enn hjelpearbeid. Konferansen viste tydelig at USA vil redusere sine bevilgninger til nødhjelp og utvikling i regionen framover.

Dersom land som har vært involvert i offensiven mot IS ikke følger opp med støtte til gjenoppbyggingen av Irak, er det fare for at krisen i landet blir enda større.

Da irakiske Salah flyktet var symaskinen det viktigste han tok med seg. Nå har han åpnet skredderforretning i leiren han bor i utenfor Mosul. Foto: Lam Duc Hien/Flyktninghjelpen

Da irakiske Salah flyktet var symaskinen det viktigste han tok med seg. Nå har han åpnet skredderforretning i leiren han bor i utenfor Mosul. Foto: Lam Duc Hien/Flyktninghjelpen

Krig, kolera og fattigdom i Jemen

 –Du ser barnet ditt dø foran øynene dine, sier Radwas far. Datteren veier bare 3 kilo. Millioner jemenitter står i fare for å sulte ihjel. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen  –Du ser barnet ditt dø foran øynene dine, sier Radwas far. Datteren veier bare 3 kilo. Millioner jemenitter står i fare for å sulte ihjel. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

–Du ser barnet ditt dø foran øynene dine, sier Radwas far. Datteren veier bare 3 kilo. Millioner jemenitter står i fare for å sulte ihjel. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

–Du ser barnet ditt dø foran øynene dine, sier Radwas far. Datteren veier bare 3 kilo. Millioner jemenitter står i fare for å sulte ihjel. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Jemen: hus som har blitt truffet av luftangrep i hovedstaden Sana. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Jemen: hus som har blitt truffet av luftangrep i hovedstaden Sana. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Lidelsene for jemenittiske sivile ble langt verre i 2017. En koalisjon som ledes av Saudi-Arabia og har støtte fra USA, samt flere vestlige land, kjemper mot opprørere fra Ansar Allah, også kjent som Houthi-bevegelsen. Mot slutten av 2017 strammet denne koalisjonen ytterligere til blokaden av havner og flyplasser i Jemen.

I november førte en full blokade av havnen Hodeida til en dramatisk inflasjon over hele landet. Inflasjonen har fortsatt siden, selv om det senere er blitt åpnet for noe import. De fleste jemenitter har ikke råd til å dekke grunnleggende behov som mat og drivstoff.

Hele tre fjerdedeler av Jemens befolkning trenger nå nødhjelp. Nesten halvparten bor i områder hvor hjelpeorganisasjoner har liten tilgang. Tidlig i 2018 begynte Saudi-Arabia å promotere en hjelpepakke for å møte behovene som volden skaper. Dette er et eksempel på dobbeltheten i konflikten, hvor land handler våpen og bomber som brukes mot sivile i Jemen, samtidig som de lover penger til nødhjelp for å holde befolkningen i live.

I år har FN og hjelpeorganisasjonene bedt om 2,96 milliarder amerikanske dollar fra internasjonale givere for å dekke de enorme behovene. Det er 80 prosent mer enn i 2016. Tre år med krig har ført millioner av mennesker inn i en tilværelse hvor de er helt avhengige av nødhjelp for å overleve. Ansar Allah, som kontrollerer områder nord i Jemen, samler inn skatt, men finansierer ikke de tjenestene folk trenger.

– Hvis den saudiledede koalisjonen virkelig ønsker å lindre lidelsene i Jemen, bør de oppheve den ødeleggende blokaden på kommersiell import og drivstoff.
Jan Egeland, 25. januar, 2018

Over 1,2 millioner offentlige ansatte har ikke fått lønn siden august 2016. Som konsekvens mangler halve befolkningen i Jemen tilgang på grunnleggende helsetjenester, utdanning, rent vann og gode sanitærforhold. Situasjonen førte i fjor til det største utbruddet av kolera som verden har sett på flere tiår. Mellom april og desember ble det rapportert om en million mulige tilfeller av sykdommen, og 2.200 døde etter å ha blitt smittet.

Dypere krise i Palestina

Palestinere brenner dekk i protest mot israelske styrkers inngripen under en demonstrasjon i Khan Yunis, nær den israelske grensen i Gaza i mai 2018. Foto: Mustafa Hassona / Anadolu Agency/NTB Scanpix

Palestinere brenner dekk i protest mot israelske styrkers inngripen under en demonstrasjon i Khan Yunis, nær den israelske grensen i Gaza i mai 2018. Foto: Mustafa Hassona / Anadolu Agency/NTB Scanpix

70 år etter etableringen av staten Israel lever generasjoner av palestinske flyktninger fortsatt på flukt over hele Midtøsten. I 1948 ble mer enn 700.000 mennesker utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem og lokalsamfunn. Flere generasjoner senere teller palestinske flyktninger nesten 5,6 millioner.

I januar 2018 overrasket USA med å kutte i støtten til blant annet FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Reduksjonen har allerede ført til kutt i utdanning, helse og arbeidslivstiltak, og det advares nå om at det ikke er nok penger til å finansiere mat og annen nødhjelp.

På Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, fortsetter konfiskering av palestinsk eiendom, annektering av jord og bygging av ulovlige bosettinger, som er klare brudd på folkeretten. Dette driver palestinere på flukt.

I år har situasjonen på Gazastripen fått noe økt oppmerksomhet, etter at befolkningen organiserte en seks uker lang protest hvor de krevde at palestinske flyktninger og deres etterkommere må få lov til å returnere til det som i dag er Israel. Mer enn hundre palestinere ble drept i protestene og flere tusen ble skadet. Den overdrevne maktbruken fra det israelske militæret har overveldet helsesektoren i Gaza, som allerede er sterkt svekket etter elleve års blokade av Gazastripen.

Bak demonstrasjonene ligger også forverrede levekår. Halvparten av befolkningen på 1,9 millioner mennesker lever i fattigdom og er avhengige av matvarehjelp. Det er dårlig tilgang på vann, sanitærtjenester og elektrisitet. FN har advart om at det vil være umulig å leve på Gazastripen innen 2020.

Barn fra beduin-landsbyen Al Muntar på Vestbredden i Palestina risikerer å miste skolen sin om israelske domstoler vedtar det. Skolen er en livsviktig del av lokalsamfunnet, og det er vanskelig å komme seg til andre skoler. Foto: Lys Arango/AAH/NTB Scanpix

Barn fra beduin-landsbyen Al Muntar på Vestbredden i Palestina risikerer å miste skolen sin om israelske domstoler vedtar det. Skolen er en livsviktig del av lokalsamfunnet, og det er vanskelig å komme seg til andre skoler. Foto: Lys Arango/AAH/NTB Scanpix