Europa

Europa

Stenger dørene for mennesker på flukt

Etter å ha blitt reddet på sjøen sammen med 300 andre flyktninger er denne mannen på vei til Sicilia i Italia. Foto: Laurin Schmid/DPA/SOS Meditarranee/NTB Scanpix Etter å ha blitt reddet på sjøen sammen med 300 andre flyktninger er denne mannen på vei til Sicilia i Italia. Foto: Laurin Schmid/DPA/SOS Meditarranee/NTB Scanpix

Etter å ha blitt reddet på sjøen sammen med 300 andre flyktninger er denne mannen på vei til Sicilia i Italia. Foto: Laurin Schmid/DPA/SOS Meditarranee/NTB Scanpix

Etter å ha blitt reddet på sjøen sammen med 300 andre flyktninger er denne mannen på vei til Sicilia i Italia. Foto: Laurin Schmid/DPA/SOS Meditarranee/NTB Scanpix

Det historisk høye antallet asylsøkere til Europa i 2015 ble først møtt med hjertevarme og dugnadsvilje, men snart snudde stemningen til frykt for at kontinentet skulle oversvømmes av flyktninger. Hastetiltak ble satt i verk for å hindre flyktninger og migranter å ta seg inn i Europa.

Tiltakene som ble innført i 2015 og 2016 hadde den tilsiktede effekten, mens det i 2015 kom over én million flyktninger og migranter til Europa og Middelhavet, var tallet redusert til 170.000 i 2017.

EU fulgte Norges eksempel

Norge var først ute med å definere land utenfor EU som trygge tredjeland asylsøkere kunne returneres til. Høsten 2015 endret Stortinget utlendingsloven for å gjøre det mulig å sende asylsøkerne som hadde kommet over grensen til Storskog tilbake til Russland. Det viste seg vanskelig å få Russland til å ta imot de som allerede hadde kommet, og mange har derfor likevel fått behandlet asylsøknaden i Norge. Lovendringen førte imidlertid til at Russland begynte å hindre alle uten gyldig visum til Schengen i å ta seg til den norske grensen. Nå er det nærmest umulig for flyktninger å søke beskyttelse i Norge ved å reise via Russland.

I mars 2016 inngikk EU en avtale med Tyrkia for å stanse flyktningstrømmen til Europa. Tysklands forbundskansler Angela Merkel var arkitekten bak ordningen som innebærer at flyktninger som kommer til Hellas kan sendes tilbake. Samtidig skal Tyrkia stanse båter som forsøker å nå Hellas.

For hver syrisk flyktning som returneres, forplikter EU seg til å ta imot et tilsvarende antall syriske kvoteflyktninger fra Tyrkia. Flyktninger som har blitt returnert til Tyrkia, kan ikke velges ut på denne kvoten og derfor er det nå langt færre som forsøker å nå Hellas. Kvoteordninger gjelder kun for syriske flyktninger. Flyktninger fra andre land som Afghanistan og Irak, har ingen mulighet til å komme til Europa på denne måten.

Det er nesten umulig å komme seg videre inn i Europa fra Hellas, derfor søker flere asyl i Hellas enn tidligere. De humanitære forholdene i flyktningleirene i landet er svært dårlige, og flyktninger har blitt nektet å forlate øyene de ankom. I april 2018 slo en gresk domstol fast at det er ulovlig å nekte asylsøkere å bevege seg fritt i landet. Men dette gjelder kun asylsøkere som ankommer etter at dommen falt, og ikke 15.000 asylsøkerne som allerede befant seg på øyene på det tidspunktet.

EU ønsker avtaler med flere transittland

EU ser på avtalen med Tyrkia som en suksess siden den har ført til at antall migranter og flyktninger fra Tyrkia til Hellas har stupt. Derfor ønsker EU lignende avtaler med andre transittland for å begrense innvandringen til Europa ytterligere. Det er imidlertid vanskelig å inngå en tilsvarende avtale med Libya uten å bryte folkeretten, siden det ikke finnes en regjering som kontrollerer hele landet, og fordi overgrepene mot flyktninger og migranter i Libya er omfattende.

Italia ble i 2012 dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å returnere asylsøkere til Libya etter at de var blitt tatt om bord i italienske skip. For å omgå dette forbudet betaler Italia i stedet libysk kystvakt for å stanse migrantbåtene mens de ennå er i libysk farvann. De har også inngått avtaler med grupper som kontrollerer deler av Libya og myndighetene i andre afrikanske land, som Niger og Sudan, for å stenge migrasjonsrutene. Disse tiltakene førte til at det kom færre flyktninger og migranter over Middelhavet til Italia fra sommeren 2017. I august 2017 kom 82 prosent færre enn i sammen måned i 2016.

Grensekontroller forlenget i flere land i Europa

En annen viktig grunn til at asylsøkertallene i Europa har gått kraftig ned, er at det har blitt langt vanskeligere å reise videre fra Hellas. Østerrike inngikk i 2016 en avtale med den høyrepopulistiske regjeringen i Makedonia om å stenge grensen mot Hellas, og Østerrike bisto med å styrke grensekontrollen i landet.

Det er også innført grensekontroll i Østerrike, Tyskland, Frankrike, Danmark, Sverige og Norge, noe som gjør det vanskelig å søke asyl i land nord i Europa. EU-kommisjonen har flere ganger signalisert at interne grensekontroller i Schengenområdet kun skal benyttes i unntakstilfeller og at de derfor bør opphøre så raskt som mulig. Likevel besluttet alle landene å forlenge grensekontrollen med ytterlige seks måneder våren 2018.

Grensekontrollene var en viktig årsak til at land i Sør-Europa hadde en betydelig økning i antallet asylsøkere i 2017, til tross for at antallet asylsøkere til EU, som helhet, bare var halvparten av året før.

Piggtråd omkranser et mottakssenter for flyktninger på øya Chios. Bilde fra mars 2017. Foto: Matthew Cassel/Flyktninghjelpen

A view of the Vial camp on the island of Chios, March 2017, a year after the EU-Turkey statement. In March 2016, the EU and Turkey made a controversial agreement. Europe would return to Turkey those arriving after March 20. They could no longer seek asylum in Europe. The numbers of new arrivals dropped but 30,000 still made the journey. Thousands remain stranded on Greek islands. Vial leiren ett år etter Tyrkias og EUs kontroversielle avtale. Foto: Matthew Cassel/Flyktninghjelpen

Menneskesmuglere leter etter nye ruter

Siden det nå er vanskeligere å bruke både den østlige og sentrale Middelhavsruten inn til Europa, leter menneskesmuglere etter alternative ruter. Antallet som ankommer Spania har lenge vært relativt lavt, men det steg markant da det ble vanskeligere å komme seg til Italia. Flyktninger og migranter ankommer Spania både via Middelhavet og over landegrensene til de to spanske enklavene Ceuta og Melilla på kysten av Marokko.

Flere andre nye ruter har også oppstått det siste året. Nesten 4.000 reiste sjøveien fra Tyrkia til Italia og over 1.000 reiste fra Tyrkia til Kypros.

Menneskesmuglere forsøker også å etablere en ny rute over Svartehavet fra Tyrkia til Romania, men rumensk kystvakt har intensivert patruljeringen av farvannet og hindrer de fleste båtene å nå kysten.

Tyrkia huser flere flyktninger enn resten av Europa til sammen

Avtalen mellom EU og Tyrkia har bidratt til å bedre flyktningenes humanitære situasjon i Tyrkia og har til en viss grad også styrket rettssikkerheten. Tyrkia har tidligere gjort et forbehold i sin tilslutning til flyktningkonvensjonen slik at den bare gjaldt flyktninger fra europeiske land, men som del av avtalen med EU garanterte Tyrkia nå at alle nasjonaliteter skal ha rett til å søke asyl i landet.

EU forpliktet seg i 2016 til å bidra med tre milliarder euro til nødhjelp til flyktningene i Tyrkia. I mars 2018 bevilget de ytterligere tre milliarder. Dette brukes blant annet til kontantutbetalinger til syriske flyktninger.

Tyrkia huser mer enn 3,5 millioner syriske flyktninger, i tillegg til et betydelig antall flyktninger fra andre land. De har dermed tatt imot flere flyktninger enn resten av Europa til sammen de siste årene. Kun et mindretall av flyktningene bor i flyktningleirer, og de fleste finner selv bosted på det private boligmarkedet.

I teorien har syriske flyktninger fått mulighet til å søke arbeid i Tyrkia, men de fleste er likevel henvist til underbetalte jobber i det svarte markedet.

Liten vilje til solidaritet mellom europeiske land

Tusenvis av mennesker på flukt ble strandet på den greske øya Chios etter at Europa stengte grensen. Foto: Matthew Cassel/Flyktninghjelpen Tusenvis av mennesker på flukt ble strandet på den greske øya Chios etter at Europa stengte grensen. Foto: Matthew Cassel/Flyktninghjelpen

Tusenvis av mennesker på flukt ble strandet på den greske øya Chios etter at Europa stengte grensen. Foto: Matthew Cassel/Flyktninghjelpen

Tusenvis av mennesker på flukt ble strandet på den greske øya Chios etter at Europa stengte grensen. Foto: Matthew Cassel/Flyktninghjelpen

EU vedtok i 2015 et relokaliseringsprogram for 160.000 asylsøkere i Italia og Hellas. Asylsøkerne skulle fordeles på medlemsland etter en formel basert på folketall, bruttonasjonalprodukt, arbeidsledighet og hvor mange flyktninger landet hadde tatt imot tidligere.

Da relokaliseringsprogrammet ble avsluttet i oktober 2017, var kun i overkant av 30.000 asylsøkere sendt til nye land. Det er flere grunner til at bare 20 prosent av den opprinnelige kvoten ble fylt. Bare asylsøkere fra land hvor mer enn 75 prosent hadde fått innvilget asyl de foregående månedene var kvalifisert. Det begrenset i realiteten ordningen til å gjelde asylsøkere fra Eritrea og Syria. I Italia var bare litt over ti prosent kvalifiserte. Det viste seg også at mange flyktninger som ville blitt kvalifisert reiste videre på egen hånd i stedet for å vente på å bli sendt til et nytt land.

Det er stor motstand i mange EU-land mot å ta imot ikke-vestlige innvandrere. Ungarn og Polen gikk rettens vei da de ble pålagt å ta imot flyktninger. Selv om de tapte i EU-domstolen, har de fortsatt ikke tatt imot noen flyktninger gjennom relokaliseringsordningen. Slovakia nektet å ta imot muslimske flyktninger og tok kun imot 16 av sin kvote på over 900 flyktninger.

De eneste landene som oppfylte sin opprinnelige kvote var Irland og Malta. Norge er ikke EU-medlem og var derfor ikke omfattet av ordningen, men tilbød seg i likhet med Sveits å delta. Norge har tatt imot de 1.500 asylsøkerne som ble lovet.

Med Storbritannias beslutning om å forlate EU er det en frykt for at flere land skal trekke seg ut dersom påleggene fra Brussel blir for kontroversielle. Det gjør det vanskelig å presse land til å føre en mer generøs flyktningpolitikk enn de selv ønsker.

Merkel presset av økt innvandringsmotstand

I Tyskland kom det innvandringskritiske partiet Alternativ für Deutscheland (AfD) inn i parlamentet for første gang i 2017. Indre stridigheter i partiet bidro til at oppslutningen ikke ble så høy som mange hadde forventet. Partiet endte likevel opp som det største opposisjonspartiet.

Angela Merkel ble kjent for «velkommen-politikken» i 2015, men har senere strammet kraftig inn. Mange i hennes eget parti, Christlich Demokratische Union (CDU), og blant koalisjonspartnerne ønsker nå at politikken blir enda strengere.

Tyskland innførte i 2016 en midlertidig begrensning i retten til familiegjenforening for krigsflyktninger. Dette rammer blant annet mange flyktninger fra Syria. Den midlertidige perioden var over i mars 2018, og temaet ble et viktig spørsmål i regjeringsforhandlingene. Kompromisset ble at den midlertidige begrensningen ble opphevet, men det ble satt et tak på 1.000 personer hver måned som får gjenforenes med familiemedlemmer i Tyskland som er krigsflyktninger.

Tyskland besluttet i 2018 også å videreføre grensekontrollen, men forpliktet seg samtidig til å ta imot ytterligere 10.000 kvoteflyktninger fra Nord-Afrika. Til tross for innstramningene er Tyskland fortsatt det landet i EU som mottar desidert flest asylsøkere.

Etter at Emanuel Macron ble valgt til president har Frankrike spilt en viktigere rolle i utformingen av EUs flyktningpolitikk. Macron har foreslått at asylsøkere skal kunne søke asyl til Frankrike og få behandlet asylsøknadene på sentre i Libya, Tsjad og Niger. Han innså imidlertid raskt at sikkerhetssituasjonen i Libya enn så lenge gjør det umulig å gjennomføre dette, mens både Tsjad og Niger har vært avvisende fordi de frykter at dette vil føre til økt migrasjon til deres land. Frankrike har inngått en avtale om å hente 3.000 kvoteflyktninger som har strandet i Nord-Afrika i løpet av to år.

Høyrepopulister på frammarsj i Øst-Europa

En høyrepopulistisk vind har blåst over Europa de siste årene, og aller mest merkbar har den vært i Øst-Europa. De østeuropeiske landene tar imot veldig få asylsøkere og det finnes knapt en muslimsk befolkning i land som Polen og Ungarn. Likevel er frykten for muslimsk «invasjon» sterkere her enn i noen andre deler av Europa.

Noe av forklaringen kan finnes i historien, fra da Ungarns og Polens nasjonale helter bidro til å stanse det ottomanske forsøket på å erobre Europa. Ungarns statsminister Viktor Orbán mener vesteuropeiske ledere styrer Europa mot kulturell undergang og ser på seg selv som en forsvarer av kristen, europeisk kultur.

Polen har tatt imot 1,4 millioner arbeidsinnvandrere fra nabolandet Ukraina. Ukrainerne har stort sett blitt tatt godt imot i Polen. Dette tyder på at motstanden mot å ta imot flyktninger knytter seg mer til frykt for ikke-vestlig kultur, enn motstand mot innvandring i seg selv.

Borgerkrigen i Ukraina mellom regjeringsstyrker og separatister har pågått siden 2014, og det er ingen tegn til en snarlig løsning. Det er likevel færre kamphandlinger enn tidligere, og antallet internt fordrevne gikk ned fra 1,6 millioner til 800.000 i 2017. Mange flyktninger har også vendt tilbake i 2017, men fortsatt er nærmere 180.000 ukrainere på flukt i andre land.

Skandinavisk konkurranse om å ha strengest flyktningpolitikk

Flyktninger ombord i toget som står stille i Rødby i Danmark. De vil ikke forlate toget for registrering, men vil reise videre til Sverige. Foto: Dan Åsen Hansen/NTB Scanpix Flyktninger ombord i toget som står stille i Rødby i Danmark. De vil ikke forlate toget for registrering, men vil reise videre til Sverige. Foto: Dan Åsen Hansen/NTB Scanpix

Flyktninger ombord i toget som står stille i Rødby i Danmark. De vil ikke forlate toget for registrering, men vil reise videre til Sverige. Foto: Dan Åsen Hansen/NTB Scanpix

Flyktninger ombord i toget som står stille i Rødby i Danmark. De vil ikke forlate toget for registrering, men vil reise videre til Sverige. Foto: Dan Åsen Hansen/NTB Scanpix

Alle de skandinaviske landene har strammet inn flyktningpolitikken de siste årene. I Norge sendte Justisdepartementet i 2017 en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å tilbakekalle flyktningstatus for flyktninger som ikke lenger trenger beskyttelse i Norge fordi forholdene i hjemlandet har blitt forbedret. UDI valgte å se spesielt på somaliske flyktninger. Dette er personer som har fått lovlig opphold og ikke har gjort noe kriminelt. Norge er det første landet i Europa som innfører denne praksisen.

Regjeringene i Norge og Danmark har ikke lagt skjul på at de lar seg inspirere av hverandres erfaringer. Derfor er det neppe tilfeldig at Danmark nå vurderer å tilbakekalle flyktningstatus etter norsk mønster.

Danmark har en enda strengere flyktningpolitikk enn Norge på mange områder, og er det eneste landet i Europa som har innført stans i mottak av kvoteflyktninger på ubestemt tid. Begrunnelsen var det høye antallet asylsøkere i 2015, men vedtaket er ikke omgjort til tross for at det nå kommer svært få asylsøkere til landet.

Den borgerlige regjeringen i Danmark blir utfordret av den sosialdemokratiske opposisjonen, som ønsker en enda strengere asylpolitikk. De tok blant annet til orde for at ingen asylsøkere skulle få oppholde seg i Danmark før de hadde fått innvilget asyl, og i stedet plasseres på mottakssenter utenfor Europa. Nord-Afrika var nevnt som et aktuelt område, men myndighetene i flere nordafrikanske land vendte raskt tommelen ned for forslaget.

Arbeiderpartiet i Norge har vist interesse for tankene til det danske søsterpartiet, men understreker at dette eventuelt må skje som et samarbeid mellom flere europeiske land.

Sveriges 180-graders-sving

Sverige hadde lenge Europas mest liberale asylpolitikk og det var en tverrpolitisk enighet om at det skulle være et gjestfritt land for mennesker på flukt. Unntaket var det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna (SD). Få andre europeiske land fulgte imidlertid Sveriges eksempel, og dette førte til at det etter hvert kom veldig mange asylsøkere til landet. Til slutt måtte den rødgrønne regjeringen trekke i nødbremsen og innførte en midlertidig lov som la svensk flyktningpolitikk nær minimumsnivået i EU. Blant annet får svært få flyktninger fra Syria nå rett til familiegjenforening.

Opp mot riksdagsvalget høsten 2018 blir flyktning- og innvandringspolitikk et avgjørende spørsmål. Flere partier har forlatt gamle standpunkter. Både Moderaterna og Socialdemokraterna går nå til valg på en streng innvandringspolitikk hvor målet er at Sverige ikke skal ta imot flere flyktninger enn andre europeiske land i forhold til folketall. Begge partiene er imidlertid avhengig av småpartier henholdsvis på høyre- og venstresiden for å kunne danne flertallsregjering etter valget. Disse er gjennomgående tilhengere av en mindre streng politikk enn de to store. SD har hatt en kraftig framgang de siste årene og meningsmålingene tyder på at de kommer til å fortsette å være på vippen mellom de to blokkene også etter valget.

Etter først å ha ønsket asylsøkere velkommen med åpne armer, innførte Sverige grensekontroll mot slutten av 2015. Bygninger som tidligere var blitt brukt til å ta imot asylsøkere stod med ett tomme. Foto: Monica Strømdahl/Aftenposten/NTB Scanpix

Etter først å ha ønsket asylsøkere velkommen med åpne armer, innførte Sverige grensekontroll mot slutten av 2015. Bygninger som tidligere var blitt brukt til å ta imot asylsøkere stod med ett tomme. Foto: Monica Strømdahl/Aftenposten/NTB Scanpix